Humanoide roboter i norsk eldreomsorg 2035

Fem hovedfunn

1. En oppgave roboten utfører, er ikke en vakt som forsvinner. Robotenes oppgavetid tilsvarer 28 900 årsverk. Roboten skaper nytt arbeid, og spredte minutter blir ikke alltid hele vakter. Rundt 3 400 årsverk, 11,8 prosent, faller bort fra vaktene.

2. Innsparingen dekker ikke robotene i basisalternativet. Den delte flåtens årskostnad på 11,0 milliarder kroner er 3,9 ganger innsparingen på 2,8 milliarder. Med den billigste kostnadsantakelsen er kostnaden derimot 0,88 ganger innsparingen.

3. Driftsmodellen avgjør flåtens størrelse. En delt flåte krever rundt 38 700 roboter. Hvis roboten i stedet plasseres i brukerens hjem, krever hjemmetjenesten alene 92 000–184 000 roboter, som står ubrukt det meste av døgnet.

4. Som økt kapasitet er resultatet klart positivt. Hvis all frigjort tid brukes til nødvendig omsorg, er den verdt 18,0 milliarder kroner, 7,0 milliarder mer enn flåtens kostnad. En arbeidstime koster 580 kroner (55 euro). Resultatet er positivt også med 10 prosent lavere lønnskostnad, og SSBs nyere framskrivninger av personellbehovet gir 7,9–9,3 milliarder.

5. Humanoider mangler fortsatt dokumentasjon i omsorgen. Den sterkeste dokumentasjonen gjelder spesialutstyr. Norske kommuner bruker allerede elektronisk medisineringsstøtte (81 prosent av kommunene) og digitalt tilsyn (85 prosent).

Tre prioriteringer for de neste 12 månedene

1. Begrunn robotikk med kapasitet i økonomiplanen for 2027–2030. Ikke budsjetter med personalreduksjoner utover det en målt pilot har vist. Målet bør være utførte omsorgstimer, kortere ventetid eller lavere arbeidsbelastning.

2. Start en målt pilot med delt flåte. Ett sykehjem og én hjemmetjenestesone er nok i første omgang, når robotens logg, den ansattes oppgave og vakten kobles med samme hendelses-ID.

3. Ta roboter inn i den nasjonale oppfølgingen av velferdsteknologi. Helsedirektoratet følger allerede velferdsteknologi gjennom KPR. Sammen med KS kan direktoratet utvikle en felles måte å måle frigjort arbeidstid på, fordi Norge ikke har en bemanningsnorm.

Rapporten inneholder også

• Robotflåten med tre driftsmodeller og tre innføringsnivåer
• Kostnad med lavt, basis- og høyt alternativ og balansepriser per robot (innsparingen dekker kostnaden under rundt 73 300 kroner i året, verdien av frigjort tid opp til rundt 465 700 kroner)
• Tall for et gjennomsnittlig sykehjem, en hjemmetjenestesone og en kommune
• Følsomhet for arbeidede timer, personellframskrivninger og lønnskostnad
• Humanoidfilter for valg av utstyr og måleindikatorer for en pilot
• Beregningsmodell, alle forutsetninger og 46 kilder